Udødelighet del II (cyborg-teknologi)

I forrige post snakket jeg om hvordan det kommer til å bli mulig å forlenge menneskers liv veldig mye ved å få celler og organer til å bli tilnærmet evigvarende ved hjelp av stamceller og genteknologi, men to problemer gjennsto: dette løste ikke det med at vi dør i ulykker og gav ikke en god nok løsning i forhold til hjernens varighet (selv om den i utgangspunktet varer mye lenger enn andre organer, med mindre man får sykdommer som Alzheimer's el.). Derfor kommer nå del to, der jeg skal snakke om akuratt dette.

Cyborg

En cyborg er et menneske som har fått deler av kroppen sin byttet ut med maskindeler. Idag vil det stort sett si en som har mistet en arm eller et bein og fått en mekanisk hånd eller fot for å erstatte den de mistet. I tilleg kan man få mekanisk utstyr for å støtte organene, f.eks. en pacemaker.
Det sier seg selv at kunstige organer og kroppsdeler er mer holdbare enn de biologiske, problemet er jo bare å få dem til å fungere like bra og forbruke like lite energi, eller helst bedre på mindre energi.
Japanske forskere jobber allerede med en mekanisk hånd som skal kunne opereres på armen til en som har mistet sin ekte hånd og kan kontroleres ved hjelp av tankekraft på samme måte som en ekte hånd, og sist jeg oppdaterte meg hadde de fått den til å spille stein-saks-papir, kun ved hjelp av tankekraften til personen som styrte den. Etterhvert som hjerneforskningen går fremmover med stormskritt kommer slike ting til å bli stadig mer avansert og det å få en kropp av stål (eller kanskje titanium) er kanskje ikke langt unna, og da er nok oddsen for å dø i ulykker redusert ganske mye.
I tilleg til armer, bein og skjelett blir man sansynligvis også nødt til å bytte ut organene. Siden vi ikke har celler på samme måte som før vil vi kanskje bli nødt til å bytte energikilde, kanskje hjerte, lunger og fordøyelsessystem må byttes ut med biobrensel-mottor og strømgenerator? Det hadde vært greit å ikke være avhengig av å puste og spise hele tiden. Hvordan løsningene blir får tiden og forskerne vise.

Mind Uploading

Men hva med hjernen? Det er der alle minner, all kunnskap og personligheten vår er lagret, så den kan vi da ikke bare bytte ut? Noen smarte mennesker har tenkt ut en løsning på dette også, nemlig å laste opp innholdet i hjernen til en datamaskin, server eller en cyberbrain. Dette krever to ting:
1. At vi vet nøyaktig hvordan hjernen virker, slik at vi vet at vi får med alt og at datamaskinen kan simulere hjernen sine funksjoner riktig.
2. At vi har bra nok PCer til å kunne simulere en menneskehjerne. (det beste vi har fått til så langt er en musehjerne, men det er da en begynnelse!)
På denne måten vil man kunne laste hjerneinnholdet sitt over på en kunstig hjerne, og hvis den du har skulle bli ødelagt til tross for titanium-kraniet ditt vil du altså ha en annen trygt plasert hjemme, eller på cyborg-klinikken, som kan settes i en ny kropp og voila, du lever!
Nå kommer selvfølgelig problemet: "men du hindrer jo ikke at du dør, du bare skaper en nøyaktig kopi av deg selv som kan leve ditt liv videre for deg!" Og, ja på sett og vis er det sant, men tenk på dette: Du lever nå, og du har levd en stund, det vet du fordi du husker ting som har skjedd. Men: du er bare her-og-nå-deg, for alt du vet kan det være at du dør før du har lest ferdig dette blogginnlegget, det gjør ikke deg mer eller mindre i live nå. På samme måte har det ikke noe å si om det var du eller noen andre som opplevde dine minner, de er like verdifulle for deg uansett og det er de som gjør deg til deg. Erfaringer og kunnskap er verdier som man sammler hele livet, og det er de man ønsker å ta vare på, derfor synes jeg mind-uploading er en god løsning.
Det finnes selvfølgelig en drøss av religiøse motfårestillinger mot alt jeg har skrevet her, men det kunne virkelig ikke brydd meg mindre. Hvis valget er å komme til himmelen eller helvete eller å bli her velger jeg sistnevnte uten tvil! Jeg liker det som finnes fremfor det som ikke gjør det.