Jeg kom for noen dager siden tilfeldigvis over filmen The Philosophy of Liberty på youtube, men ettersom jeg selvfølgelig hadde sett den før og vet veldig godt begrunnelsen for liberalismen, men synes musikken er veldig fin begynte jeg å lese gjennom komentarene. En ting som slo meg ganske fort er at til tross for at maks 1% av verdens befolkning er liberalister og nesten samtlige av resten er sosialister er antallet sosialister som deltar i diskusjonene under videoen tilnermet lik ingen, og de som gjør det kommer bare med typiske sosialist-argumenter som "this sucks", "wtf is this bullshit?" osv. Dette er jo ikke så veldig rart, det sier seg jo selv at når du har enorme horder av hjernevaskede tilhengere er det dummeste du kan gjøre å åpne for åpene debatter å utveksling av ideer. Det er ikke tilfeldig at Norge har full statlig kontroll av udanningssystemet og enorme bestikkelser, unskyld jeg mener støtteordninger for pressen. Norge er jo tilogmed modige nok til å ha en statlig propagandakanal finansiert på beskyttelses penger fra inbyggerne. Sosialisme og ytringsfrihet passer omtrent like godt sammen som natrium og vann. Alikevell er det noen som diskuterer heftig imot innholdet i videoen, nemlig anarkister.
Anarkister hater liberalismen, mye mer enn de hater sosialismen, mye av grunnen til det er at anarkister ofte er umodene mennesker som ikke setter seg spesielt grundig inn i andre politiske syn og er derfor veldig lett motakelige for sosialismens propaganda. Dessuten er sosialister ofte veldig mye "snillere" mot anarkister enn mot liberalister fordi liberalismen er den eneste reelle trusselen mot sosialismen, og anarkister kan da brukes som buffer og ta seg av debateringen med liberalistene slik at sosialismen slipper å avsløre at det ikke finnes ett eneste godt argument for hvorfor sosialismen er bedre enn liberalismen.
Men hvorfor er ikke sosialister redde for anarki? Vel, først å fremst fordi det aldri kan bli innført anarki, det er en altfor ustabil styreform, men la oss annta at det ble innført anarki, hva ville det bety i praksis?
Slik som det er nå, i sosialdemokratiet har vi i praksis flertallsdiktatur. De partiene som får flest stemmer er de facto diktatorer i fire år, de kan gjøre hva de vill og hele befolkningen er deres slaver Eneste grunnen til at de ikke sender folk til slaveleirer og bygger palasser til seg selv er at de gjerne vil bli gjennvalgt og bygger derfor heller operahus og holmenkollbakker og påstår at det er for "the good of the people". I et anarki ville vi også hatt et flertallsdiktatur, men der ville det ikke gått på hvem som får flest stemmer, men hvem som har mest våpen. Interessegruppene ville altså gått fra fagforeninger og "humanitære" organisasjoner, til mafiaer og store selskaper, men de på toppen ville vært nøyaktig de samme: de maktsyke som er flinke til å overbevise folk om at å ha dem som ledere er lønsommt for akuratt dem.
Liberalismen skiller seg totalt ut i denne sammenhengen, vi mener at ingen har rett til å ha makt over andre mennesker, at ethvert menneske eier seg selv og ikke skal være noen annens slave. Vi vil ha en stat for å hindre gjenger og mafiaer til og ta over, men også en grunnlov og høyesterett som hindrer staten i å ta seg til rette på innbyggerens bekostning. Liberalismen er for fred og stabilitet, og det kan man ikke oppnå i et samfunn der alt du eier plutselig kan bli indratt av de samme våpnene som egentlig skal hindre at nettopp det skjer.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar