Altruisme vs. Egoisme

Siden dette er høytiden der konflikten mellom disse to moralsynene er sterkest tenkte jeg at jeg skulle dele en god samenligning mellom dem jeg kom på for noen dager siden.

Først: for de som ikke vet det, Altruisme er moralsynet der en handling er mer moralsk dess mer selv-ofrende ("self-sacrifacing") den er, mens Egoismen sier at en handling er mer moralsk dess mer den gagner personen som gjør handlingen. Likheten mellom en egoist og en altruist er altså at begge spør seg selv "hvor mye kommer jeg til å tjene/tape på å gjøre dette?" mens forskjellen er at de utfører handlingen av motsatt begrunnelse.

Egoisme blir i daglitale omtalt som et skjeldsord, mest fordi mange intelektuelle, som Jesus, Imanuel Kant og Karl Marx, var inbitte altruister. Men hvem av dem er best for samfunnet? Jeg skal svare på dette med et eksempel.

Når du går nedover gata og ser en tigger som sitter og fryser med en kopp forran seg, hva tenker du da? Mange går såklart rett forbi, av ulike grunner, men en del tenker "jeg bruker hundrevis av kroner på ting jeg absulutt ikke trenger, mens for denne mannen kan 20kroner bety liv eller død" og slipper 20 kroner oppi koppen.

Det som skjedde her var at denne personen ofret noe han ikke trengte i det hele tatt, for den gode følelsen av å kanskje ha reddet ett liv. Altså offer: 0, inntet: uvurdelig. Det å gi penger til en tigger er altså i høyeste grad en egoistisk (og derved god) handling.

Altruister vil selvfølgelig ikke være med på dette og har derfor funnet opp utrykket "de trenger det mer enn oss" for å gi folk dårlig samvittighet og derved gi bort ting de faktisk trenger, for det er et offer og derved riktig i følge altruister. Nå skal det sies at det selvfølgelig ikke finnes grader av å trenge noe, enten trenger man noe eller så trenger man det ikke, men det er veldig typisk altruister å ikke godta virkeligheten som et hinder for å trekke moralen sin nedover hodet på andre.

Men noen altruister synes ikke bortsnakking er bra nok, eller de har ikke lyst til å gi bort noe de eier, enten de trenger det eller ikke, så de har funnet en genial løsning. De plukker opp en pistol, sikter på en annen person og ber han om å legge penger i koppen. Da oppnår de enorme offer til minimal fortjeneste. De forvrenger alt som kan kalles moral og rettferdigehet, de risikerer å ødelegge livet til et uskyldig menneske som kanskje trengte pengene han ble frarøvet, de ødelegger selvfølelsen til den stakkars tiggeren som plutselig ble medskyldig i ran og kanskje blir hekta. kort sakt, i altruismens navn kan man ødelegge hele samfunnet man lever i og ennå skryte av å være godheten selv.

For de som ikke synes dette lød kjent: dette har blitt gjenomført i gigantisk skala i hele verden i over hundre år, under ulike navn, men det mest vanlige nå for tiden er sosialisme.

Dette var ikke ment som en politisk leksjon, men politikk er filosofi satt ut i praksis, så det må nødvendivis bli det, men budskapet mitt er: Ikke la deg lure av politikere, prester å lærere som preker altruisme, de er selvgode narsisister som ikke har sjenket andre en god tanke hele livet selv. Nyt livet for din egen del, vær snill mot de som er snill mot deg og la resten seile sin egen sjø.

God Jul, håper alle er gode og varme og har masse mat, for det er det som er julens virkelige mening!