Religionsfrihet

I dag leste jeg et virkelig sjokkerende inlegg i SiD i Aftenposten. Inlegget hadde overskriften "Ytringsfrihet vs. Religionsfrihet" og konkluderte med at hvis muslimer ikke får lov til å straffe oss ikke-muslimer slik de vil for å ikke følge deres regler, da er det et brudd på religionsfriheten! Og videre skrives det at selv om ytringsfriheten er aldri så bra så må den ikke komme i veien for religion.

Dette er et typisk eksempel på en missforståelse jeg har nevnt før: Religionsfrihet betyr ikke religioners eller religiøses frihet til å gjøre hva de vil, det betyr frihet til å velge og, enda viktigere, velge bort hvile religioner man vil! Før religionsfriheten ble opprettet hadde vi inkvisasjon, heksebrenning, tvungen avlatsskatt og masse lover med ingen annen begrunnelse enn "fordi Gud/Bibelen sier det". Det er åpenbart at man ikke trengte religionsfriheten for å beskytte religioner, man trengte den for å beskytte oss tenkende mennesker FRA religioner.

En annen missforståelse er teorien om at vi har religionsfrihet i Norge. Vi har en statskirke, mye av skattepengene våre går til religiøse samfunn enten vi liker dem eller ikke, mange lover er "moral-lover", altså lover som kun er til fordi noen, som oftest av religiøse grunner, ikke liker ulik oppførsel. F.eks. alkohol, narkotika, homofili, (frivillig) sex-handel osv. I tillegg pågår det nå en retssak i Nederland der Geert Wilders står i fare for å bli dømt for å ha kritisert Islam! Dette er altså statlig inkvisasjon på vei tilbake i stormende fart. Hvis utviklingen fortsetter som nå lever vi i et teokratisk diktatur om få år.

Man kan ikke bekjempe en frihet for å redde en annen, hvis ytringsfriheten ryker ryker alle andre friheter på kjøpet, og religionsfriheten blir den første som går.